Riks24.no

Storbyungdom gjør ikke opp for seg

Wed, 18 Aug 2010 20:10:51 GMT

Innbyggere under 30 år i landets største byer er dårligere betalere enn landsgjennomsnittet. Unntaket er unge i Oslo-området.

De unge i Bærum er flinkest av alle i Norge til å gjøre opp for seg, viser en analyse av betalingsanmerkninger i juli gjennomført av kredittopplysningsbyrået Experian blant landets 50 største kommuner.

– Andelen dårlige betalere under 30 år er lav i Asker, Bærum, Ski, Skedsmo og Lørenskog, sier direktør Gabor Molnar i Experian.

Store forskjeller

Analysen viser at de fleste regionhovedstedene i landet har flere unge som ikke gjør opp for seg enn hovedstadsområdet.

– I Stavanger, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø er andelen unge under 30 som ikke gjør opp for seg høyere enn landsgjennomsnittet.

Enda høyere er den i Mandal, Arendal, Hamar, Lillehammer, Sola og Tønsberg. Alta har landets høyeste andel unge dårlige betalere, men det er svært få over 60 år som ikke gjør opp for seg i Alta.

Ifølge inkassoselskapet Aktiv Kapital er det store alders- og distriktsforskjeller i hvem som ikke gjør opp for seg.

– I noen kommuner er eldre dårligere til å betale enn de unge, mens de fleste som ikke gjør opp for seg er midt i livet, sier direktør Rolf Wilhelmsen i Aktiv Kapital.

Han er likevel urolig for at stadig flere unge får betalingsanmerkning, noe som medfører at de får problemer med å få lån, kreditt og mobilabonnementer.

– Vi håper at både foreldre og skolevesen kommer på banen, for i dag utsettes unge for mange fristelser og et kjøpepress som tidligere generasjoner ikke opplevde.

Ikke noe mønster

Tallene viser ikke noe mønster i at kommuner med mange godt voksne med betalingsanmerkning får følge av en ny generasjon med samme problemer.

Unge i Kristiansund, Molde og Ålesund gjør det veldig bra i analysen og kommer ut langt under landsgjennomsnittet.

– Her kan det synes som betalingsmoralen er god, for kommunene i Møre og Romsdal har en lav andel dårlige betalere totalt sett, sier Wilhelmsen.

Det er like fullt store lokale forskjeller. Totalt er andelen dårlige betalere i Kristiansund nesten dobbelt så stor som i Molde.

- En dårlig dag for skolepolitikken

Fri, 09 Jul 2010 20:19:37 GMT

Leder i Elevorganisasjonen i Østfold, Morten Grinna Normann fra Mysen, raser over Kristin Halvorsens kutt i fraværsdager.

Ny grønnsak i Norge

Thu, 17 Jun 2010 07:33:23 GMT

Den heter bimi og er en krysning av brokkoli og kinakål. Årets første norske avling er klar.

Bimi ligner på brokkoli, men smaken er mildere og søtere og mer lik asparges. Hele grønnsaken kan spises.

– Jeg kom over den da jeg var på besøk på en farm i Kenya for fire år siden, sier grønnsaksprodusent Amund Huseby. Han og Huseby Gård er i disse dager klar med avlinger fra det som foreløpig er et produksjonsfelt på 10-12 mål i Lier utenfor Drammen.

Bimi er en kålvekst som Lier-bonden dyrker under åpen himmel. Det var den gode smaken som fikk Huseby interessert.

– Jeg damper eller koker den lett og bruker den som tilbehør til fisk eller kjøtt. Men det er i grunn bare fantasien som setter grenser. Du kan legge bimi foliepakket på grillen, ha den i salater, grateng eller supper, sier Huseby.

Satses i Europa

Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) overvar prøvesmakingen av Husebys bimiavling onsdag denne uken.

– Bimi er veldig god og mild på smak. I tillegg er grønnsaken delikat å se på. De tynne stilkene og små blomsterhodene gjør at den er lett å spise. Bimi er i sannhet en gourmetgrønnsak på lik linje med ferske aspargesstilker, sier Britt Kåsin i OFG.

OFG har tro på at den nye grønnsaken kan bli en del av det norske kostholdet. Det samme kan komme til å skje i Europa forøvrig.

– Bimi ble presentert som en storsatsing på Europas største grønnsaksmesse i fjor, Fruit Logistica-messen i Berlin. I Norge er vi bare halvveis til fem om dagen, så bimi er også av helsemessige årsaker et velkomment supplement. Bimi er svært rik på antioksidanter, sier Kåsin.

Fra tropene til Drammen

Et japansk selskap eier rettighetene til bimi, og Lier-produsenten dyrker den på lisens. Bimi ble skapt ved hjelp av normal hagebruksavl og ikke genetisk modifisert. Den trives best i tropiske forhold, og det er en utfordring her til lands.

– Mye lys på våren i Norge gir tidlig blomstring. Men vi har fått teken på det nå. Det er en større oppgave å gjøre en helt ukjent grønnsak kjent, sier Amund Huseby.

UDI avvikler 1 200 mottaksplasser

Thu, 17 Jun 2010 01:19:42 GMT

Færre mennesker søker asyl i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) stenger derfor 1 200 mottaksplasser.

1000 av plassene er ved ordinære mottak, mens 200 skal avvikles i transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere.
- Vårt oppdrag er å tilpasse antall plasser til behovet. Færre asylsøkere betyr derfor færre asylmottak, sier avdelingsdirektør Anne Siri Rustad i UDI.
Så langt i år har UDI sagt opp i overkant av 3 000 mottaksplasser.

Kan ikke ha tomme mottak

I 2008 og 2009 opprettet vi mange nye mottaksplasser fordi det kom flere asylsøkere som trengte et sted å bo. Nå har utviklingen snudd. Så langt i år er det kommet 41 prosent færre asylsøkere enn i samme periode i fjor.
For enslige mindreårige asylsøkere har nedgangen vært enda kraftigere, på 62 prosent.

Les også:Færre søker om asyl

Ikke klart hvilke mottak som avvikles

De 1000 plassene ved vanlige asylmottak skal avvikles rundt om i landet. Alle UDIs regioner, med unntak av Oslo, skal avvikle om lag 200 ordinære mottaksplasser hver. Det betyr at hele mottak vil bli lagt ned. Regionkontorene skal nå vurdere hvilke mottak som skal legges ned, skriver UDI i sin pressmelding.

Vanskelig avgjørelse

Det er aldri lett for UDI å legge ned mottaksplasser. En nedleggelse fører til tap av arbeidsplasser.
- I tillegg har driftsoperatør, mottaksansatte og kommunen lagt ned en stor innsats for å gi de som søker beskyttelse her i landet et godt botilbud, sier Rustad avslutningsvis.

Hver tiende misbrukes i sosiale medier

Wed, 16 Jun 2010 20:23:16 GMT

Ukritisk bruk av sosiale medier fører til at flere opplever at profilen deres misbrukes. Undersøkelser viser at over halvparten av brukere av sosiale nettverk deler risikabel informasjon.

- Ikke overrasket

Funnene er hentet fra en undersøkelse gjennomført av det amerikanske forbrukertidsskriftet Consumer Reports, og viser at nettbrukere ikke hører på advarsler om farer knyttet til sosiale medier. I undersøkelsen oppgir 56 prosent av respondentene at de deler sensitiv informasjon på nettsamfunnet Facebook.

Administrerende direktør Knut Øyvind Blystad-Dammen i det norske it-sikkerhetsselskapet Protego er ikke overrasket. Han tror bedrifter og privatpersoner i større grad vil utsettes for cyberangrep i årene fremover.

– Facebook og Twitter samler daglig et stort antall millioner av mennesker, og tiltrekker seg derfor en god del kriminelle. Mange er fortsatt ukritiske til hvordan de bruker sosiale medier, og med økt bruk vil vi derfor få stadig mer misbruk, svindel og infiserte maskiner, sier han.

Profesjonelle nettkriminelle

I undersøkelsen svarer 39 prosent at de laster ned og benytter nye applikasjoner på Facebook. Blystad-Dammen mener vi burde være mye mer kritiske til å laste ned denne typen programvare. – Vi advarer gang på gang om at kan være risikabelt å klikke på applikasjoner du ikke vet er sikre. Dette er i en del tilfeller en kamuflert måte å spre virus, spyware og trojanere, noe du ikke vil ha på PC-en din, understreker han.

Et økende problem er at antall profesjonelle cyberkriminelle vokser i takt med nye brukere av sosiale medier. – Denne gruppen har store ressurser i form av både penger og kompetanse, og utvikler stadig mer avanserte angrep. Det lages kontinuerlig nye applikasjoner som kartlegger alt du gjør, stjeler informasjon og forplanter seg videre ved å infisere andre brukere, opplyser Blystad-Dammen.

Lettsindige arbeidsplasser

Protego-sjefen er mest overrasket over hvor mange arbeidsplasser som tillater sine ansatte å laste ned alle slags applikasjoner på selskapets jobbmaskiner.

– De kriminelle vet at brukerne elsker å klikke ”aksept” på applikasjoner og lenker. Det mange ikke tenker på er at man ved å akseptere ofte gir utvikleren tilgang til informasjon som kan brukes til å fange opp betalingstransaksjoner, ID-opplysninger og annen viktig informasjon, advarer Blystad-Dammen.

I tillegg kan maskinen blottstille hele organisasjonen for hackerangrep, og det finnes mange tilfeller der intetanende bedrifter har fått sine servere og datamaskiner brukt som mellomlagringssted for kriminelle aktiviteter. – Dette kan få alvorlige konsekvenser for bedriften, legger han til.

Blystad-Dammen mener løsningen for arbeidsgiver kan være å avgrense internettilgangen, slik at usikrede områder gjøres utilgjengelige. – Sikkerhetsråd er i prinsippet enkle å følge, men kan for noen være kompliserte å gjennomføre i praksis, sier han.

– Bruk nettvett

Som et resultat av at Facebook flere ganger har høstet skarp kritikk for sine dårlige personvern- og sikkerhetsinnstillinger, er det nå mulig å gå inn og forandre på flere sikkerhetsinnstillinger i egen profil.

– Det har også kommet en funksjon som forteller deg om en applikasjon du ikke har godkjent har fått tilgang til din private informasjon. I tillegg vil jeg anbefale å bruke godkjente sikkerhetsprodukter for sikker surfing, og en programvare for foreldrekontroll, slik at det er mulig å kontrollere barnas internettbruk også, sier Blystad-Dammen.

(Pressenytt)

Har du blitt utsatt for misbruk? Del din historie i kommentarfeltet nedenfor!

Bolighus i Eidsberg totalskadet i Brann

Wed, 16 Jun 2010 18:28:49 GMT

Ingen personer ble skadet da det brøt ut brann i en bolig i Hærland i Eidsberg onsdag formiddag.

To personer som oppholdt seg i huset kom seg ut i tide., men huseieren ble sendt med ambulanse til sykehuset i Moss for sjekk, etter at han innhalerte noe røyk, skriver Mysenposten.no
Både politi, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet da brannen ble meldt like etter klokken ti i formiddag.
- Det skal ikke være folk inne, sa Børge Løge hos Follo Politidistrikt kl. 10.29.

Brannvesenet fikk brannen under kontroll i løpet av en times tid.

Nå kommer jordbærene

Wed, 16 Jun 2010 01:27:11 GMT

Jordbærene kommer omtrent en uke senere enn vanlig, men er nå bare få dager unna.

Aviser har meldt at sesongen er to uker forsinket på grunn av den kalde vinteren. Det er en liten overdrivelse.

– Slik det ser ut nå blir de norske jordbærene omtrent en uke forsinket. Fra 15.-20. juni begynner de første bærene å komme ut i butikkene, mens sesongen er i full gang først mot slutten av måneden, sier jordbærsjef Roger Utengen i Bama.

Den snørike vinteren kan til og med ha vært en fordel. Planter innpakket i snø har det lunt.

– I snøfattige vintre risikerer vi at en del planter bukker under for frost. I år ser det ikke ut til å være noen frostskader, sier Utengen.

Øker på

De første norske jordbærene er allerede plukket, men er for de få. Bama regner med at uke 28 og 29, midt i juli, blir sommerens store jordbæruker i år.

– Men vi kan så klart aldri gardere oss helt mot været. Dersom det plutselig skulle bli fire uker med regn ser alt annerledes ut, sier Utengen.

Bama har et femtitalls jordbærprodusenter i sving. De største befinner seg i Vestfold og Lier utenfor Drammen, noen litt mindre i Østfold Hedmark, Toten og på Jæren. Fruktgrossisten får etter hvert også større mengder jordbær fra åkre i Trøndelag, som i praksis betyr at sesongen forlenges.

Ny type

De norske jordbærene profitterer smaksmessig på den norske sommeren. Lange, lyse dager kombinert med relativt kjølige netter gir mye søtsmak.

Norske jordbær har vært synonymt med typen Korona. Men det kan endre seg.

– Vi har plantet 100-150 mål av en ny type som heter Sonata, som vi har tro på. Den skal være mer holdbar enn Korona, men samtidig ha den gode smaken og den innbydende rødfargen, sier Utengen.

Sonata-bærene vil i første omgang bli å få tak i på bensinstasjoner og storkiosker.

(Artikkelen er skrevet av Newswire)

Her bor de gode og dårlige betalerne

Thu, 18 Feb 2010 00:19:51 GMT

Visste du at folk i Alta og Kongsvinger er dårligst til å betale for seg, mens innbyggerne i Sola og Bærum er best?

Det viser en analyse av betalingsanmerkninger i 50 av landets største byer og kommuner som kredittopplysnings- selskapet Experian gjennomførte i januar.

– Betalingsevne og betalingsvilje henger sammen med inntekt. Det er store geografiske forskjeller i hvem som ikke betaler regninger og pådrar seg betalingsanmerkninger, sier direktør Gabor Molnar i Experian.

Innbyggerne i Sola ved Stavanger og i Bærum utenfor Oslo har det høyeste inntektsnivået i landet. De er også de beste betalerne. Bare 3,4 prosent av innbyggerne i Sola og Bærum har betalingsanmerkning.

I den andre enden av skalaen finner vi Alta og Kongsvinger, der inntekstnivået er mye lavere. 7,3 prosent av innbyggerne i Alta har betalingsanmerkning, tett fulgt av Kongsvinger med 7 prosent, sier Molnar.

Av de syv største byene i Norge kommer Stavanger best ut, fulgt av Kristiansand, Trondheim, Bergen, Oslo, Tromsø og Drammen.

Også store krav

Den samme trenden gjelder for inkassosaker, og direktør Rolf Wilhelmsen i Aktiv Kapital mener det er flere årsaker.

– Romslig økonomi fører selvsagt til at det er lettere å gjøre opp for seg. Men jeg tror også det i en del miljøer er veldig flaut å få inkassovarsler og betalingsanmerkninger. Det er mer stigmatiserende for en direktør i Bærum enn en trygdemottaker i Alta.

Samtidig opplever Aktiv Kapital at de må sende ut mange purringer til velstående mennesker.

– Det er ofte stor forskjell på hva slags regninger som går til inkasso ulike steder i landet. Mens mange med lav inntekt kan ha problemer med postordrekjøp og strømregninger, kan dyre forbruksvarer kjøpt på kreditt skape problemer for de som tjener godt.

Dermed er det ofte mindre beløp som fører til inkassokrav og betalingsanmerkninger blant lavinntektsgruppene, mens det i rike kommuner kan være større beløp og mer alvorlige saker.

Kvinner best

Landet sett under ett har en dårlig betaler en gjennomsnittsinntekt som ligger 50 000 kroner under landsgjennomsnittet.

I januar var 126 835 menn registrert med betalingsanmerkning, mens 69 901 kvinner hadde anmerkning. Til sammen skylder mennene 19,8 milliarder kroner, mens kvinnene skylder 4,8 milliarder kroner.

– Forskjellen mellom kjønnene er svært stor, og vi ser også at det er flest menn som sliter med å betale store regninger. Kvinner er generelt mer forsiktige og ansvarlige enn menn, også når det gjelder privatøkonomi, sier Rolf Wilhelmsen i Aktiv Kapital.

’’Utsikten’’ på navnetoppen

Wed, 16 Dec 2009 10:18:49 GMT

’Utsikten’’ er det mest populære navnet på norske borettslag, viser en oversikt fra Norske Boligbyggelag.

Det finnes mer enn 8000 borettslag her i landet, og en gjennomgang av navnene viser at de fleste har fått navn etter veien eller boligområdet de er plassert i.

Men noen navn skiller seg klart ut.

– På borettslagenes fem på topp-liste er Utsikten på førsteplass, Lia nummer to, tett fulgt av Sentrum, Åsen og Toppen, sier administrerende direktør Hege Skinner i Norske Boligbyggelag, NBBL.

Ulik utsikt

Nordmenn bor i Utsikten borettslag i Risør, Trondheim, Harstad og Alta. Utsikten finnes også i Kragerø, Hammerfest, Moss, Fredrikstad, Halden og flere andre steder.

Og slett ikke alle har utsikt over praktfull natur.

– Leilighetene i Utsikten borettslag i Mo i Rana ligger på en bakketopp i nærheten av det gamle jernverket. Beboerne har god oversikt over virksomheten på industriområdet, som nå kalles Mo Industripark, sier Åse Fagerli i Mo og omegn boligbyggelag.

Utsikten borettslag med nesten hundre leiligheter ble etablert på slutten av 1950-tallet, den gang jernverket var byens stolthet.

– Folk strømmet til byen for å få jobb og mange trengte nye boliger. Utsikten lå veldig bra plassert for de som skulle jobbe på jernverket. Men beboerne ser også fjellene i Mo, innover mot svenskegrensen som ligger en times kjøring unna, sier Fagerli.

Liker sol

Beboerne i borettslagene får som regel ikke være med å bestemme navnet. Det er gjerne fastsatt lenge før boligene blir bygget.

– Utbyggingsselskap og boligbyggelag fastsetter navnet når de stifter et nytt borettslag. De bruker navnet når de skal selge nye leiligheter og har ofte vært innom mange forslag før de lander på et navn som klinger godt, sier Hege Skinner.

Nye borettslag i dag har gjerne terrasse eller promenade i navnet, det skaper positive assosiasjoner. Men det er liten tvil om hva som er det beste trekkplasteret.

– Det finnes utrolig mange boligbyggelag med navn som begynner med Sol. Folk bor på Solvang, Solstad, Solvoll, Solbra, Solbygg, Solheim og i Solveien. Uansett hvor man bor i Norge, er det attraktivt å bo nær sola. Sol og varme og hygge på terrassen er det gode liv for svært mange av oss, sier Hege Skinner.

Finn jobb på iPhone

Tue, 15 Dec 2009 07:32:50 GMT

Ny jobbsøketjeneste på iPhone: Med GPS kan du sjekke om det er ledige stillinger i nærheten.

Bemanningsselskapet Adecco er først i Norge med applikasjonen Job Finder på iPhone, som gjør at du får oversikt over ledige stillinger på en helt ny måte.

– Ledige stillinger dukker opp som figurer på et kart, og ved å klikke på dem får du alle viktige opplysninger om den ledige jobben, sier konsernsjef Anders Øwre-Johnsen i Adecco.

JobFinder er utviklet spesielt med tanke på unge arbeidssøkere.

– Generasjonen som har vokst opp med dataspill og internett stiller helt andre krav enn arbeidssøkere tradisjonelt har gjort. De er teknologivante og vil at ting skal skje fort. Og med JobFinder går det lynraskt, sier Adecco-sjefen.

Med noen tastetrykk på mobilen får du opp akkurat de stillingene som passer for deg.

Bruker GPS

Adecco formidler mer enn 100 000 jobber hvert år, og iPhone-brukere kan benytte Job Finder til å søke blant alle disse.

– Stillingsbasen oppdateres hver gang vi legger ut en ny stilling. Det betyr at du alltid har oversikt over de ferskeste stillingsannonsene. Det er enkelt å avgrense søket slik at du bare får opp ledige jobber i den bransjen du ønsker, for eksempel helse/omsorg, IT eller økonomi.

Applikasjonen bruker også GPS.

– Med din egen adresse som utgangpunkt kan du velge hvor langt du er villig til å reise til jobb. Du kan stå i en handlegate og peile deg inn på jobber i nærheten, eller du kan sjekke jobber et helt annet sted i landet.

– En bra mulighet for studenter som ønsker å sjekke feriejobber i hjembyen, sier Øwre-Johnsen.

Tips på bussen

Adecco har lagt inn tips om jobbintervju og utforming av søknader og CV. Du kan sitte på bussen hjem eller på en kaffebar og lese deg opp på hvordan du går fram for å sikre deg drømmejobben.

– Mange vil nok også ha sansen for å sjekke jobbmarkedet diskret på mobilen i stedet for å sitte på en pc på jobben og risikere at sjefen ser det, sier Anders Øwre-Johnsen.

Kiosker satser på forbrukerelektronikk

Mon, 14 Dec 2009 10:41:01 GMT

Narvesen og 7-Eleven rydder plass i hyllene til forbrukerelektronikk. Mini-tv og kontantkort for mobilt bredbånd er allerede på plass.

– Det er aktuelt for oss å selge alle typer el-varer som kundene ønsker å handle i kiosken, så lenge de ikke tar for stor plass, sier Terje Noreng, kategorisjef for spill og tjenester i Narvesen og 7-Eleven.

Han bekrefter at småelektronikk nå skal testes ut som satsingsområde i Reitans landsdekkende kioskkjeder Narvesen og 7-Eleven.

– iPod, pc-spill, telefontilbehør og nyvinninger innen tele og data kan være aktuelt, og vi er i forhandlinger med flere leverandører av slike produkter, sier Noreng.

Enkle produkter

Satsingen vil spisses inn mot få og populære produkter som i tillegg skal være enkle å forstå.

– Betjeningen skal selvsagt kunne gi grunnleggende informasjon. Men i kiosken er det verken tid eller plass til omfattende demonstrasjoner. Derfor vil vi holde oss til varer som i størst mulig grad er selvforklarende, sier Jan Yngve Holen, markedssjef i 7-Eleven.

Mini-tv er det første el-produktet som tilbys gjennom Narvesen og 7-Eleven. Etterspørselen ventes å stige raskt i månedene som kommer.

– Julegavesalget er viktig. I tillegg er det nok mange som vil skaffe seg en mini-tv til vinter-OL i februar neste år, sier Jan Yngve Holen.

Bransjeglidning

Daglig leder Tom Schmidt i eChoice, som er Reitan Servicehandels leverandør av mini-tv, mener produktet egner seg svært godt for kiosksalg.

– Bransjeglidning på småelektronikk er noe vi ser over hele verden. Særlig gjelder det rimelige produkter som ikke krever så mye kunnskap å ta i bruk. Mini-tv er jo foreløpig nytt for alle, men veldig lett å forstå og veldig anvendelig for folk flest, sier Schmidt.

Mini-tv er kringkasting ved hjelp av Digital Multimedia Broadcasting (DMB). Foreløpig når signalene ut til drøyt en million mennesker i stor-Oslo og omfatter NRKs kanaler, TV 2, TV 2 Nyhetskanalen og TV3. Kanalene er foreløpig fritt tilgjengelige. Utvidelser til andre deler av landet kan komme.

Nylig kom også kontantkort for mobilt bredbånd på plass hos Narvesen og 7-Eleven.

– Mobilt bredbånd kontant er en smart løsning for dem som har et variert og begrenset forbruk og ønsker fleksibilitet. Det vil være en stor fordel for mange brukere at denne teknologien er gjort lett tilgjengelig gjennom kioskene våre, sier Terje Noreng.

Butikker avhengige av nissen

Tue, 08 Dec 2009 13:24:02 GMT

En dårlig julehandel vil bety kroken på døra for mange butikker. Bransjen er blitt hardt rammet av konkurser i år.

For alle bransjer har det totalt vært 47 prosent flere konkurser hittil i år enn på samme tid i fjor.

Ved utgangen av november hadde 1142 foretak i kategorien ’’varehandel og reparasjon av kjøretøyer’’ gått konkurs, viser en analyse av konkurstallene for 2009 som Experian har gjennomført.

Det er langt flere enn i fjor, men fordi bransjekodingen av konkurstallene ble endret av Brønnøysundregistrene i vår, er ikke årets tall direkte sammenlignbare med fjorårets.

– De siste årene er det blitt etablert svært mange nye butikker. Mange vil nok si det har vært en overetablering, og i år har avskallingen kommet for fullt, sier direktør Gabor Molnar i Experian.

Mindre på bolig

2009 har vært et trøblete år, medgir HSH, hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge.

– Omsetningsmessig har svikten vært størst innen byggevarer, møbler og elektronikk. Men her har mange butikker likevel overlevd fordi de har hatt solid økonomi fra tidligere år, sier Thomas Angell, direktør for handel i HSH.

Reduksjonen i antall butikker enda større enn konkurstallene skulle tilsi.

– Det er fordi de fleste butikker som legges ned ikke går konkurs, men blir gjenstand for en styrt avvikling der eierne rydder opp i forhold til sine kreditorer, sier Angell.

Nå setter butikk-Norge sin lit til en god julehandel, på linje med et normalår. Det er spesielt leketøysbutikker og gullsmeder som baserer mye av årsomsetningen på desember.

– Hvis julehandelen svikter, kan vi få et konkursras på nyåret, sier Gabor Molnar i Experian.

370 konkurs i november

For hele 2009 har det vært størst økning av konkurser innen finansierings- og forsikringsvirksomhet, omsetning og drift av fast eiendom og undervisning.

I november ble det registrert 370 konkurser, en økning på 11 prosent fra november i fjor.

– Det er det laveste månedstallet siden august, men for noen bransjer, som varehandel og serveringssteder, var det unormalt mange konkurser i november, sier Gabor Molnar i Experian.

Året sett under ett er Finnmark i en klasse for seg. 61 konkurser i 2009 er mer enn dobbelt så mange som i fjor. Hedmark har også slitt med spesielt mange konkurser i år.

Best har Nord-Trøndelag klart seg, med 87 konkurser i år, mot 79 i fjor.

Tidlig jul på tallerkenen

Mon, 07 Dec 2009 07:14:50 GMT

Matglade nordmenn tar jula på forskudd, viser nye tall. Salget av typisk julemat skyter fart stadig tidligere.

– Folk ønsker å prøve både julepålegget og tradisjonsmiddagene vi forbinder med jul tidligere enn før, sier merkevaresjef Agneta Lindén Moen i Gilde.

Salget av Gildes juleskinke er nå 20 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Medisterkaker har økt med 40 prosent. For julepølse er økningen tre prosent.

– Også salget av fersk ribbe ligger høyere enn i fjor. Det er tydelig at mange ønsker å prøvesmake julemåltidet allerede tidlig i adventstiden, sier Lindén Moen.

Til sammen spiser nordmenn om lag 5000 tonn ribbe i løpet av julematsesongen. Forbruket av julepølse er drøyt 1600 tonn, mens vi forsyner oss med rundt 750 tonn medisterkaker.

Ny trend

Også julepålegg er populært lenge før det egentlig er jul.

– Salget av typisk tradisjonspålegg som lammerull, sylte og ribberull var opp mellom åtte og ti prosent allerede før månedsskiftet, sier Lindén Moen.

Hun mener det er en klar trend at folk vil kose seg med jul mye lenger enn de siste par ukene av året.

– Denne utviklingen har forsterket seg de siste årene. Det store tidligsalget av julemat må nok ses i sammenheng med denne trenden, sier Agneta Lindén Moen.

Den samme tendensen vises i undersøkelsene Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) gjennomfører for å kartlegge matvaner og holdninger.

Raskt og enkelt

– De siste tre årene har den tidlige bruken av julemat vært klart økende. Ribbe er nok den julemiddagsretten som spises oftest i ukene før jul, sier direktør Anne Mari Halsan i OFK.

Hun tror færre julebord på jobben kan være en av grunnene til at mange koser seg med tradisjonsmat hjemme i førjulstiden. Også tips og inspirasjon gjennom matprat.no kan ha betydning, tror hun.

– Av juleskinke, medisterkaker og julepølse kan man jo lage enkle og raske retter som passer fint for mange i en hektisk førjulstid, og på matprat.no er hverdagsmat med juleprodukter populært stoff, sier Anne Mari Halsan.

Selv om det er blitt vanlig å teste julematen på forhånd, er det også mange som helst vil vente.

– Nesten halvparten ønsker egentlig å drøye helt til jul, ifølge en undersøkelse vi gjorde i fjor. Men de siste salgstallene for julemat kan jo tyde på at denne gruppen minsker i antall, sier Anne Mari Halsan.

Mann skutt og drept i Ytre Enebakk

Sun, 06 Dec 2009 13:30:32 GMT

En mann er skutt og drept i Ytre Enebakk, mens tre andre skal være skadd, melder NRK. Gjerningsmannen skal være pågrepet.

Frykter dystert brannår

Sun, 06 Dec 2009 10:36:53 GMT

Forsikringsselskapene forbereder seg på at vi kan få opp mot 25 000 branner i år, det høyeste tallet siden 2002.

Ved utgangen av tredje kvartal var det registrert 19 203 branner, ifølge Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Antallet omkomne i brann har også utviklet seg i negativ retning de siste fem årene. I fjor døde 83 mennesker i brann, det høyeste tallet brannofre siden 1979.

Luktfri, og farlig

Det er brannrøyk som tar flest liv. I mange branner utvikles det livsfarlig cyanidgass, en luktfri gass som kan føre til alvorlig skade i løpet av få minutter.

Undersøkelser fra andre land viser at mellom 40-50 prosent som dør i branner har pådratt seg alvorlig cyanidforgiftning. For mange av dem kan cyanidgassen ha ført til døden.

Ifølge Giftinformasjonssentralen skal motgift gis ved behov.

– En rekke norske sykehus har motgift mot cyanidgass. I flere andre europeiske land som i Sverige og Finland er motgift plassert i enkelte ambulanser, sier Marit Skjerven i legemiddelfirmaet Swedish Orphan, som distribuerer motgiften.

Giftige dekorasjoner

– Nå i adventstiden er det tradisjonelt blir mange boligbranner. Vi utstyrer husene våre med stadig mer dekorasjoner og belysning, som inneholder polyuretan. Det er polyuretan som utvikler den farlige cyanidgassen når det begynner å brenne, sier Marit Skjerven.

Polyuretan finnes i advents- og juledekorasjoner. Stoffet brukes som et brannhemmende middel, men skaper en livsfarlig gass.

Tegn på mild cyanidforgiftning er kvalme, svimmelhet, hodepine, uro eller tretthet. Ved alvorlig forgiftning kan man gå inn i koma, få hjertesvikt og kramper.

– Blir man utsatt for brannrøyk med cyanid, er det viktig å komme seg ut i frisk luft så raskt som mulig, og ringe 113. Behandling med motgift ved mistanke om cyanidforgiftning skal vurderes av medisinsk personell, sier Marit Skjerven.

Ja takk til økologisk julemat

Fri, 04 Dec 2009 06:32:11 GMT

Oslo (NW): I år er det lettere enn noen gang å finne økologisk julemat i butikken. Og nordmenn vil gjerne ha den, viser en undersøkelse fra Nofima Mat.

Vil samordne hjelp til barn og unge

Thu, 03 Dec 2009 14:17:17 GMT

Barn og unge med langvarige og sammensatte behov for hjelp fra ulike offentlige instanser, skal ha rett til en personlig koordinator, foreslår et offentlig utvalg.

Utvalget, som har vært ledet av administrerende direktør Lars Erik Flatø, lanserer 15 forslag til tiltak som kan gi et bedre koordinert tilbud fra det offentlige hjelpeapparatet til utsatte barn og unge.

- Sviktende koordinering av tilbudene fra ulike hjelpeinstanser oppleves som langt mer enn et irritasjonsmoment for dem som berøres. Det er en tilleggsbelastning. Foreldrene til utsatte barn må slippe å være barnas advokat og koordinator, sa Flatø da han torsdag overrakte utvalgets innstilling til barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV).

Innstillingen skal nå sendes ut på høring før regjeringen kan vurdere reformforslagene, ifølge Lysbakken.

Utvalgets forslag omfatter et betydelig antall barn og unge. Ifølge utvalgslederen mottar i dag 4 prosent av alle under 18 år tjenester fra barnevernet, og 8 prosent av barn og unge har behov for hjelp for psykiske vansker. Videre har mer enn 7 prosent av grunnskoleelevene spesialundervisning etter enkeltvedtak, og en tredel av elevene i videregående skole dropper ut.

- Den personlige koordinatoren skal ha klare forpliktelser overfor tjenestemottaker, blant annet hjelpe til med utformingen av søknader og eventuelle klager og anker til andre tjenesteytere. Og koordinatoren bør gis myndighet overfor samarbeidsinstansene, sa Flatø da han presenterte utvalgsinnstillingen på en pressekonferanse torsdag.

Fant bombe ved russisk togstasjon

Thu, 03 Dec 2009 13:56:40 GMT

Politiet har oppdaget en bombe gjemt i en bil utenfor en togstasjon nord i Russland, melder russiske medier. Funnet kommer kort tid etter togbomben som drepte 26 personer.

Bilen med bomben i ble funnet utenfor en togstasjon ikke langt fra grensen til Finland, melder nyhetsbyråene Interfax og RIA Novosti.

- En bil er beslaglagt på torget ved togstasjonen i Segezja. Inne i bilen ble det funnet sprengstoff og skytevåpen, opplyser en lokal politisjef ifølge nyhetsbyråene.

Islamistiske opprørere har tatt på seg ansvaret for bombeangrepet mot toget fra Moskva til St. Petersburg i forrige uke. 26 personer mistet livet i angrepet.

Avviser erstatningskrav fra pårørende i Kongo

Thu, 03 Dec 2009 13:56:33 GMT

Dommerne i militærtribunalet i Kongo avviser erstatningskravene fra de pårørende og vitnene etter drapet på sjåføren til Tjostolv Moland og Joshua French.

President Pascal Moliba leste fra dommen torsdag ettermiddag at kravene om kompensasjon til flere av de etterlatte etter den drepte sjåføren Abedi Kasongo blir avvist, melder VG Nett.

Enken og onkelen til den drepte, de to vitnene som var med i bilen da drapet skjedde, og sjåførenes fagforening har alle krevd store summer fra nordmennene.

Domstolen forklarer avvisningen med at den fryktet opprør dersom dette skjer.

Hjelpesjåføren og passasjeren fikk status som informanter og ikke vitner under ankesaken. Da kan de ifølge domstolen heller ikke kreve erstatning.

- Enka, onkelen og sjåførforeningen kan ikke få fordi de har bedt om erstatning på vegne av en familie eller en gruppe. Kun enkeltpersoner kan be om kompensasjon, sa Moliba.

Norsk kjøtts renommé styrket

Thu, 03 Dec 2009 13:56:26 GMT

Fire av fem norske forbrukere opplever norskprodusert kjøtt mer trygt å spise enn utenlandsk, viser en spørreundersøkelse.

Undersøkelsen er utført av kompetansesenteret Animalia, opplyser Landbruks- og matdepartementet.

Her heter det blant annet at 77 prosent av de spurte sier at norske kjøttprodukter er tryggere å spise enn utenlandske, mens 19 prosent mener at det er like godt. 86 prosent mener at norske egg er tryggest, og 85 prosent mener at norske kyllingprodukter er tryggere å spise enn utenlandske.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) er fornøyd, og sier at det ikke finnes bedre markedsføring for norske husdyrprodusenter enn fornøyde kunder.

I osloområdet er det ifølge undersøkelsen 63 prosent som mener at norsk kjøtt er best, mens hele 31 prosent mener at det er like trygt å spise utenlandske som norske kjøttprodukter.