Paven på hellig grunn

Pave Benedikt XVII ba om fred da han besøkte noen av jødedommens og islams helligste og mest omstridte historiske steder i Jerusalem.

- Send fred til dette hellige land, til Midtøsten og til hele den menneskelige familie, sto det i ifølge Vatikanet i en bønn som paven stakk inn i Klagemuren. Det er en jødisk tradisjon å legge igjen bønner ved muren, som jødene kaller Vestmuren og som er en del av Tempelhøyden, der det for 2.000 år siden sto et jødisk tempel.

På denne høyden, som muslimene kaller Haram al Sharif, står Klippemoskeen, som med sin gylne kuppel er et landemerke i byen. Paven tok av seg skoene før han gikk inn i moskeen, som den første pave som noensinne har satt sine føtter her. Han fikk en omvisning av stormuftien selv, Mohammed Hussein.

Området paven besøkte på sin andre dag i Israel, er hellig for alle de tre store monoteistiske religionene, jødedommen, islam og kristendommen. Alle de tre anerkjenner dette som stedet der Abraham forberedte ofringen av sin sønn. Men der stanser også enigheten. Kampen om «retten» til dette området har vært et avgjørende stridens eple i konflikten mellom israelere og palestinere. Begge grupper ønsker byen som sin hovedstad.

Paven skal senere besøke stedet der Jesus' ifølge Bibelen spiste sitt siste måltid sammen med disiplene. Han skal holde gudstjeneste for tusenvis av kristne i Getsemane-hagen, der Jesus ble forrådt og angitt av Judas.